26.11.2021
Europas energikrise
En historie om den vanskelige gjenåpningen og den vanskelige transisjonen. IEA, World Economic Forum samt mange andre, har bidratt med å kaste lys over årsakene til den energikrisen som store deler av verden har opplevd den siste tiden.
Økt energietterspørsel
Det synes å være en felles enighet om at hovedårsakene er knyttet til økt energietterspørsel i forbindelse med gjenåpningen av økonomien etter pandemien, samt treghet hos energiselskapene til å øke tilbudet raskt nok på grunn av lave investeringer over tid. At krisen har slått hardere ut i Europa kan være knyttet til den betydelige avhengigheten av importert naturgass, mindre gasslagre enn vanlig og mindre vind enn normalt for å nevne noe. Når gjenåpningen kommer samtidig over hele verden, setter det press på alle leverandører av kull og gass. Dette har økt prisene på energi, og vil i neste omgang drive inflasjon i samfunnet, noe som over tid kan lede til sosial uro. På sitt høyeste i oktober var gassprisen i Europa 7x prisen sammenliknet for ett år siden.
Innvirke på energistrategiene?
Selv om IEA mener at energikrisen i liten grad kan tilskrives økende avhengighet av variabel fornybar kraft, er meningen om dette delte. Vanskelig er det uansett å anslå hvordan energikrisen vil innvirke på energistrategiene i Europa og dermed klimainnsatsen. EU-presidentens perspektiv er at EU i dag er for avhengig av naturgass og da spesielt fra Russland, og at fokus på fornybart, batteri og energisikkerhet vil bli viktigere fremover. Andre mener at energiomleggingen i EU er for lite gjennomtenkt og at en burde ha en lengre tidsplan for omleggingen og satse mer på naturgass og heller fase ut kull raskere. I den offentlige debatten fremover vil derfor sikkert både kjernekraft og CCS kunne få ny relevans.