CCS-omverdensanalyse, januar 2022

Naturgass og atomkraft til besvær; disputt rundt EUs taksonomi

Kommisjonen la nylig frem sitt lenge bebudede forslag til forordning om hvordan naturgass og atomkraft skal håndteres i EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Debattert i ulike fora

I hovedsak er energi­formene kun tatt inn i taksonomien for en overgangsperiode, og legitimerer dermed deres rolle for å nå klimamålene i 2050. Innholdet i forslaget har vært kjent en stund, og debatten har gått høyt i ulike fora med klare skillelinjer mellom land og bransjer. Tyskland og andre kull-avhengige land har tatt til orde for å inkludere gass, men gjerne ekskludere atomkraft, mens f. eks. Frankrike har tatt til orde for å inkludere atomkraft. Østerrike er blant landene som har tatt sterk avstand fra begge deler.

CCS ett relevant tiltak

For naturgass har kommisjonen satt krav om at direkte utslipp ikke kan overstige 270 g CO₂e/kWh (et nytt gasskraftverk produserer ca. 400 g CO₂ /kWh). Det settes også krav om at nye gasskraftverk må erstatte et kullkraftverk og må være ferdig bygget før 2031. CCS vil åpenbart være ett relevant tiltak for å kunne tilfredsstille utslippsbegrensningen. Forordningen skal nå tas opp til behandling i Parlamentet og i medlemslandene, som har fire måneder på seg til å forkaste eller godta forslaget.

Regjeringen; Tyskland må gire om vesentlig for å nå klimamålene

Minister for industri og klima, Robert Habeck (De Grønne), la i januar frem en statusrapport om hvordan Tyskland ligger an i forhold til målet om klimanøytralitet i 2045.

Tyskland taper tempo

Rapporten slår fast at Tyskland de siste årene har tapt tempo i utviklingen, og at gjennomsnittlig reduksjon av drivhus­gasser må økes fra 15 til rundt 40 mill. tonn CO₂e per år frem til 2030. Det heter videre at det er en «absolutt prioritet» å drastisk fremskynde utbyggingen av og redusere aktuelle barrierer mot forny­bar energi.

To prosent til vindkraftproduksjon

Det er blant annet bebudet et lovfestet mål om at to prosent av Tysklands areal skal settes av til land­basert vindkraftproduksjon. Også for industrisektoren er det tydelig at tempoet for avkarbonisering må øke. Det heter at regjeringen vil legge til rette for bruk av differanse­kontrakter for å gjøre klimavennlige investeringer lønnsomme og skape forutsigbarhet for industrien. Av konkrete tiltak fremheves reform av europeisk kvotehandel, rask utbygging av fornybar energi og det tyske kraftnettet samt produksjon av hydrogen. Under fremlegget av rapporten ble det også sagt at myndighetene ikke har planer om å gi støtte til produksjon eller bruk av blått hydrogen.

Press i energimarkedene; energipriser, CO₂-utslipp og kvoteprisen øker – men for hvor lenge?        

Vinterens høye energipriser i Europa har ført til utfordringer i flere ulike bransjer, og skapt et generelt prispress i økonomien som bekymrer mange.

Avbøtende tiltak

Flere regjeringer har innført avbøtende tiltak som lettelser i skatter og avgifter eller pristak på energi – spesielt rettet mot den delen av inn­byggerne som er utsatt for «energifattigdom». Økte energikostnader er i hovedsak drevet av økte gasspriser.

I januar lå spotprisen på naturgass i UK på 3-4x snittprisen i årene før 2020, og kraftprisen har i stor grad fulgt samme utvikling. Samtidig har produksjon av gass- og kullkraft holdt et høyt nivå i de siste månedene, og har bidratt til et press på kvoteprisene – som i januar nærmet seg €90. Flere har imidlertid pekt på at det vi har opplevd i vinter, ikke bare er drevet av kortsiktige markeds­svingninger, men at dette er en langsiktig trend som vil føre til høyere energipriser globalt. Enkelte analytikere har også pekt på at utviklingen fremover vil kunne drive kvoteprisen videre oppover, og at den vil kunne bli opp mot €150 frem mot 2030.

EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet

I en tale som nylig ble holdt av den europeiske sentralbanken (ECB) i januar, ble det pekt på at den energiomleggingen EU nå står foran, vil medføre generelt høyere priser på energi, og at EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet. ECB peker på at i tillegg til høye energi- og kvotepriser, må EU også øke investeringene i det grønne skiftet, og at dette må gjøres samtidig som en ivaretar de svakeste gruppene i samfunnet.

Det fremheves at pengepolitikken må legges opp slik at det hindrer at prisøkningen på energivarer bidrar til en økt inflasjonsrate som igjen kan svekke EUs evne til å nå sine samfunnsmål. I talen understrekes det at EUs inntekter fra kvotesystemet og annen skattlegging av utslipp, vil kunne øke fra €14 mrd. i 2019 til €86 mrd. per år i perioden 2026-30, i tillegg til skatteinngang fra fortolling av karbonintensive varer fra utlandet (CBAM). I sum vil derfor skattlegging av karbonutslipp over tid bidra til å svekke investeringer i fossil energi og redusere avhengighet av slik import, og samtidig styrke den økonomiske aktiviteten i EU, opprettholde innenlandsk etterspørsel og øke sysselsettingen, ifølge ECB.

WEF Global Risks Report 2022; økt sosial ulikhet og en uordnet tilnærming til klimautfordringene

I årets risikorapport fra World Economic Forum (WEF) får konsekvenser av økende sosiale ulikheter samt klima- og miljømessige forhold stor oppmerksomhet. Det fremheves at pandemien, og ikke minst håndteringen av denne, har bidratt til økte ulikheter mellom land og samfunnslag og skapt økte spenninger innenfor og på tvers av landegrenser.

Vanskelig å samles om klima- og miljø

Som eksempler på spenningsøkende faktorer peker rapporten blant annet på arbeidsledighet, inflasjon, ustabile globale forsyningskjeder, økende proteksjonisme og geopolitisk uro.  Slike økte spenninger vil igjen gjøre det vanskeligere å samles om nødvendige og koordinerte tiltak innenfor viktige samfunnsoppgaver som klima- og miljø. Disse områdene (sosial uro og klima/miljø) dekker de øverste åtte faktorene av WEFs globale risiko­faktorer for verdensøkonomien. Resultatet er basert på vurderinger fra nær 1000 internasjonale eksperter.

CCS og CDR anses som viktige tiltak

Innenfor klimaområdet peker WEF på at mangel på internasjonalt samarbeid om klima vil skape stadig økende spenninger mellom land og økonomiske sektorer. Politisk passivitet overfor klima­utfordringene vil dessuten føre til at klima­effektene vil øke og kreve enda mer av samfunnet for å lindre eller bøte på opplevde konsekvenser. Politikernes ønske om å «lette byrdene» for næringsliv og sivilsamfunn vil være nødvendig for å sikre oppslutning om klima­tiltakene, men kan også bidra til at nødvendig omstillingstakt svekkes. Rapporten peker på at land med stor avhengighet til fossil energi har mer å tape i omstillingen til fornybarsamfunnet og kan av den grunn ha mindre vilje til innovasjon og nyskaping. CCS og CDR (Carbon Dioxide Removal) anses som viktige tiltak for å nå klimamålene, men kan også tas i bruk på en måte som i første rekke bidrar til «grønn­vasking» og svekke den strukturelle omstillingen som fossile bransjer må gjennomføre. WEF peker på at enhver vei til et nullutslippssamfunn mest sannsynlig vil bli nokså rotete («disorderly»).

USAs riksrevisjon kritiserer DoE for svak økonomisk styring av CCS-prosjekter

I en rapport som ble publisert av USAs «Government Accountability Office» (GAO) i desember, ble det redegjort for undersøkelser av DoEs tildelinger og oppfølging av ni store CCS-demonstrasjons­prosjekter.

$1,1 mrd. i støtte

Til sammen har DoE gitt $1,1 mrd. i slik støtte i perioden 2009-17. Av prosjektene som ble støttet var seks tilknyttet kraftproduksjon ($684 mill.) og tre fra industrielle prosesser ($438 mill.). Av kraftprosjektene ble kun ett realisert (Petra Nova), men dette ble stengt i 2020 etter bare tre års drift.

Blant industriprosjektene ble to realisert (Air Products, Texas og Archer Daniels, Illinois). GAO gir to anbefalinger;

• at DoE forbedrer sine prosjektutvelgelses- og forhandlings­prosesser og
• at de blir mer konsekvente i sin oppfølging av prosjekter med hensyn til omfang, tidsplaner og budsjetter.

Anbefalingene var spesielt knyttet til svakheter i DoEs utvelgelse og oppfølging av kull­kraft­prosjektene, som de mener var forhastet og ikke gjennomført i henhold til regelverket. Dette inkluderte også vurdering av markedsmessige forhold knyttet utsiktene for kull vs naturgass. I sum førte dette til betydelige merkostnader for skattebetalerne ifølge GAO.

Danmark stiller opp med penger for CCS    

Før jul fikk den danske regjering med seg et flertall i Folketinget om å støtte utviklingen av et CCS-marked som skal kunne være virksomt fra 2025.

Bruke inntil DKK 16 mrd.

Til sammen er det planlagt å bruke inntil DKK 16 mrd. med ambisjoner om at det skal fanges og lagres 0,4 mill. tonn CO₂ fra 2025, og 0,9 mill. tonn fra 2030. Avtalen åpner også opp for at CO₂ kan benyttes til å lage syntetiske brensler. Første utlysning av midler er ventet allerede i år.

Kraftvarmeanlegg som fyrer med avfall og tungindustrien pekes på som relevante søkere.

Fakta

• En køreplan for fangst, transport og lagring af CO₂ er anden del af den samlede strategi for fangst og lagring af CO₂. Første del kom i juni.
• Aftalen lægger op til at udmønte tilskudspuljen på 16 mia fra Klimaaftalen for energi og industri fra 2020 over to gange til udvikling af fangst, transport, lagring og anvendelse af CO₂.
• Midlerne udmøntes på den korte bane til CO₂-udledere, der køber sig til lagring, transport m.m. og får ansvar for at dokumentere CO₂-reduktionerne.
• Aftalen baner vej for implementeringen af CO₂-reduktioner på 0,4 mio. ton årligt fra 2025.
• Det suppleres af flere langsigtede initiativer, der skal skabe en markedsbaseret udrulning af fangst og lagring af CO₂ i Danmark, f.eks. via afgifter og udgifter til kvotekøb.
• Aftalen fokuserer også på at styrke fangst og lagring af CO₂ globalt gennem EU-regulering og udvikle Danmark som europæisk hub for lagring af CO₂.
• I juni indgik regeringen og et bredt flertal aftalen En køreplan for lagring af CO2. Første del af en samlet CCS-strategi. Her blev der bl.a. afsat 210 mio. kroner til, at GEUS kan lave undersøgelser af potentielle CO₂-lagerlokaliteter.
• Køreplanen for fangst, transport og lagring af CO₂ kommer i tillæg til den grønne delaftale om Finansloven 2022 med Radikale, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Alternativet og Kristendemokraterne, hvor der bliver afsat over 2,5 mia. kr. til en pulje til CO₂-fangst mv. Den forventes i sig selv at skabe CO₂-reduktioner på 0,5 mio. tons årligt fra 2025.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.